Forutsetning for et fungerende fjernlånssamarbeid er et fornuftig selvforsyningsnivå hos de enkelte bibliotekene. Fjernlånsamarbeidet er et supplement til og ikke et alternativ til egen samlingsutvikling. Endringene kommer som følge av økte kostnader knyttet til transport og et ønske om en mer bærekraftig og miljøvennlig drift av bibliotekene.
Dette innebærer at følgende nye prinsipper legges til grunn:
Materiale som finnes i egne samlinger, skal som hovedregel ikke bestilles på fjernlån.
Materiale som blir levert gjennom kulturfondsordningen, skal som hovedregel ikke bestilles på fjernlån.
Materiale som fortsatt er tilgjengelig for salg, bør alltid vurderes for innkjøp.
Materiale som finnes digitalt tilgjengelig, bør alltid vurderes istedenfor fjernlån.
Hva betyr dette for lånerne:
Låneren kan ikke selv låne inn bøker/medier f.eks. via bibsok.no som allerede finnes i hjemmebibliotekets samling. Er boken/mediet utlånt, så må låneren stå i ventekø til den blir ledig.
I utgangspunktet forventer universitet- og høyskolebibliotekene at studentene skal kjøpe pensumslitteratur selv. Dette betyr at studentene ikke skal låne hele pensumlister om gangen. Fjernlånsordningen er ment for faglitteratur studenter trenger til oppgaveskriving eller fordypning, utover pensumlisten.
Bibliotekene kan sette karenstid på nye bøker. Det betyr at det kan bli vanskelig å låne inn ny litteratur fra andre bibliotek.
Mange bøker finnes i dag i digitale utgaver, f.eks. hos Nasjonalbiblioteket. Det betyr at de bibliotekansatte vil gjøre en vurdering om digital tilgang kan være tilstrekkelig eller mer hensiktsmessig for låneren.
Lånere kan fremdeles levere inn en bok på et annet bibliotek enn der de lånte boka. Dette er i utgangspunktet ikke en del av fjernlånet. Per i dag har systemleverandørene dessverre ingen god løsning på kvittering for innleverte bøker på tvers av de eksistende biblioteksystemene.
Les gjerne mer om fjernlån på Nasjonalbibliotekets nettsider.
