Arkitektur:
Det var arkitektene Daniel Rosbottom og David Howarth, i det Londonbaserte arkitektfirmaet DRDH, som vant arkitektkonkurransen i 2009 med sitt bidrag "Urbane figurer".
"Urbane figurer", viser to bygg som består av seksjoner i forskjellig høyde og utforming. Dette gjenspeiler byens øvrige bebyggelse. Den store fasaden til biblioteket ut mot havna illustrerer ei oppslått bok, og byrommet mot Tollboden er respektfullt tatt vare på. Det å gå langs byggene, vil gi en opplevelse av variasjon, og man vil bli fristet til å besøke byggene.
Når "Urbane figurer" i tillegg hadde de beste løsningene inne i byggene, var det en enstemmig jury som anbefalte bystyret at DRDH Architects forslag skulle bli Bodøs kulturkvartal.
Den 31. mars i 2009 ble "Urbane figurer" enstemmig vedtatt av Bodøs bystyre.
I perioden fram til avslutningen av detaljprosjektet (september 2011) har begge byggene gjennomgått store endringer, både eksteriør- og interiørmessig. Hele organisasjonen med ledelse, rådgivere, arkitekter og fag- og brukergrupper har lagt ned et stort arbeid for å optimalisere byggene for artister, ansatte og ikke minst for publikum.
Utvikling av uteområdene var en viktig del av prosjektet. Det var DARK arkitekter i Oslo, som sto for utviklingen av disse. DARK fungerte også som DRDHs rådgivere her i Norge.
Det ferdige resultatet, Stormen, tegnet av DRDH architects, London.
Foto: Sissel Hughes
Økonomi:
Prosjektet hadde en budsjettramme på 1.181.milliarder kroner.
For å få finansiert kulturkvartalet, har Bodø kommune måtte låne 245 millioner kroner. Resten av midlene hentet i fra ulike offentlige instanser.
Fordeling av kostnader:
| Stormen Bibliotek | 328 millioner |
| Stormen Konserthus | 689 millioner |
| Byrom og gater | 51 millioner |
| Arbeid med organisering | 4 millioner |
Finansiering:
| Statstilskudd | 161 millioner kroner |
| DA-milder, fra fylket | 200 millioner kroner |
| Momskompensasjon | 167 millioner kroner |
| Kapitalfondet | 60 millioner kroner |
| Lån | 245 millioner kroner |
| Penger v/ utbytte og aksjesalg fra Salten Kraftsamb. AS | 348 millioner kroner |
Historikk
1999
Hva skal Nerbyen brukes til? Et selskap søker om å få bygge et kjøpesenter på kvartal 100 (busstorget) - en tomt som kommunen eier. Dette blir starten på en heftig politisk debatt. Hva skal disse verdifulle kvartalene midt i byen ned mot småbåthavna brukes til, var spørsmålet som ble stilt. Det gjalt både utforming og innhold. Bodø kommune inviterer til en byplankonkurranse. Etter en prekvalifisering blir seks arkitektkontorer invitert til å delta. Arkitektene får i oppdrag å se på hvordan de to kvartalene 100 og 105 kan bebygges. Det var ikke tatt stilling til hva byggene skulle inneholde.
2000
Torps storstue vinner. Konkusjonen på arkitektkonkurransen er at kvartal 100 og 105 kan og bør bebygges, uten at innholdet var definert. Arkitekt Nils Torp ble vinner med sin idé "Storstue". Denne bebyggelsen dekker hele kvartal 100 og 105 og har en stor åpen plass ned mot småbåthavna.
2002
Ideen om kulturvarehuset lanseres. Etter at Torps "Storstue" vant, startet diskusjonen om det var mulig å samle noen av byens kulturinstitusjoner under ett tak. Det ble snakket først og fremst om institusjoner som allerede hadde vanskelige arbeidsforhold, som for eksempel biblioteket, Nordlandsmuseet, kunstforeningen og SINUS. Begrepet kulturvarehus ble lansert da bystyret behandlet bruken av byggene. Dette ble oppfattet som et ukorrekt uttrykk og erstattet med begrepet kulturkvartalet.
2003
Planene legges på is. På grunn av en storstilt satsing innefor eldreomsorgen, bestemte bystyret seg for å legge planene om utbyggingen av Nerbyen på is.
2004
Kulturmiljøet i vekst. Utover 2000-tallet opplevde kulturmiljøet i Bodø en svært positiv utvikling. Dette gjaldt blant annet Nordland Musikkfestuke, Bodø Sinfonietta, Musikkteater i Bodø og Parkenfestivalen. Profesjonaliseringen løftet ambisjonene tilsvarende. Bodø Kulturhus, som i 1991 ble etablert inne i en barneskole, kan ikke møte framtidas krav som institusjons-, produksjons- og formidlingsbase for musikk og teater.
2005
Politisk videreføring. Formannskapet vedtok å gjenoppta planene om bygging av Kulturkvartalet.
2006
Prosjektorganisasjonen etablert. Prosjektorganisasjonen starter arbeidet med Kulturkvartalet. Det settes i gang et omfattende arbeid for å kartlegge hva kulturkvartalet skal inneholde. Arbeidet blir gjort i nært samarbeid med ulike brukerinteresser.
Fire ulike alternativer blir vurdert før følgende beslutning fattes: De institusjonene som skal inn i kulturkvartalet er: •Bodø nye kulturhus •Rytmisk senter Bodø (SINUS) •Bibliotek med tilleggsfunksjoner (taket ungdomskafé, en scene for teater, drama og dans (blackboks), et multifunksjonsrom, samt et utstillingslokale)
Bodø kommune legger frem forslag til ny reguleringsplan for Nerbyen. Forslaget blir behandlet av planutvalget, komiteen for plan, næring og miljø og bystyret. Reguleringsplanen, som omfatter forslag til arealbruk og utnyttelse, trafikale løsninger og parkeringsbehov, skal være avgjørende for byutviklingen de neste ti årene.
2007
Bystyret beslutter at kulturkvartalet skal bygges. Bystyret besluttet at det skal bygges nytt kulturhus og bibliotek, med tilhørende kulturfunksjoner, midt i Bodø sentrum. Frigjort midler fra endring av eierskapet SKS, og DA-midler gjorde en slik satsing mulig. Bodø kommune invitererte til en idékonkurranse om plassering. Diskusjonen raste. Bør kulturhuset og biblioteket samles på kvartal 100 og 105, eller bør kulturhuset ligge i Molorota? Avklaringen kom gjennom en åpen, internasjonal arkitekt- konkurranse høsten 2007 / vinteren 2008. Konkurransen skulle gi grunnlag for beslutning om byggenes former og volum, samt uteområdene. 94 arkitektfirma fra inn- og utland deltok og tre arkitektfirmaer ble prekvalifisert for den påfølgende prosjekt- konkurransen.
2008
Med grunnlag i materialet fra ide konkurransen året før, besluttet bystyret at bibliotek med tilleggsfunksjoner skal bygges på kvartal 105 (foran Radisson Blu) og kulturhuset på kvartal 100 (busstorget). Begge byggene skal ha parkering i undergrunnen. Rytmisk senter (SINUS) inngår i det nye kulturhuset.
Reguleringsplanen ble utviklet parallelt med diskusjon om innhold og plassering av kulturfunksjonene. Planleggingen gikk over 2-3 år. Etter beslutningen om at hele romprogrammet skulle realiseres i kvartalene 100 og 105, ble reguleringsplanen sluttbehandlet i bystyret høsten 2008. Planen definerte dermed de fysiske rammene for arkitektkonkurransen om utforming av anleggene.
2009
Bodø kommune utlyste i 2008 en internasjonal arkitektkonkurrase. Etter en prekvalifisering ble seks arkitektfirmaer fra hele verden invitert til å delta i konkurransen. Det britiske arkitektkontoret DRDH vant konkurransen med sitt bidrag Urbane figurer. Her kan du lese mer om arkitektkonkurransen. Se oppslaget til Avisa Nordland etter bystyrets vedtak.
2010
I mai dette året ble skisseprosjektet ferdig, og saken ble lagt fram til ny behandling i bystyrets møte i juni. Prosjektet ble vedtatt videreført.
2011
Grunnsteinsnedleggelse. 6. august legger kulturminister Anniken Huitfeldt ned grunnsteinen.
2012
29. mai ble det avgjort at kulturbyggene skal hete henholdsvis Stormen Bibliotek og Litteraturhus og Stormen Teater og Konserthus. Byggeprosjektet beholder navnet "kulturkvartalet". I senere arbeid med profilering av husene, ble det bestemt av husene skulle hete: Stormen bibliotek og Stormen konserthus.
28. juni, ble åpningsdatoen fastslått til å bli 14. november 2014.
2014
Offisiell åpning av Stormen 15. november 2014. Åpningsshowet fra konserthuset ble sendt på NRK TV.
Tidslinjeteksten er hentet fra Bodø kommunes nettsider om Kulturkvartalet.
Se Stormen reise seg
Gjennom hele byggeperioden har Bodø kommune tatt bilde av byggeplassen kl. 12 hver dag. Resultatet har blitt denne 5 minutter lange filmen.
Musikken i filmen er bygd på lyder tatt opp i hele byggeprosjektet, og er komponert av Ronny Wærnes.
Filmen er laget av Bodø kommune.
