Trettiniåringen Sofia er overbevist om at hun bare har fått fotokunststipendet fordi hun er brun, og juryen vil sikkert at hun bare tar bilder av brune mennesker. Hun bor i Oslo, har lite penger og er på evig jakt etter kjærligheten - ofte på Tinder. Da moren en dag ringer for å fortelle at faren har blitt veldig syk, er det flere år siden hun sist hadde kontakt med familien. Den tidligere elskeren som dukker opp i byen igjen, nører opp under Sofias higen etter kjærlighet. Med intensitet og humor skriver Haq om lengselen etter å bli elsket, ustabile relasjoner og personer med et sterkt overlevelsesinstinkt. Biblioteksentralens omtale.