Høsten 2018 blir mannen hennes diagnostisert med bukspyttkjertelkreft. Hun vet ikke hvor lenge han har vært syk; noe har vært galt lenge, og våren 2018 var det noe som skjedde for henne. Hun trodde at det hadde med dem å gjøre. Det er ikke så lenge siden hun flyttet til Italia for å leve der med ham, og nå vet hun at han skal dø, men hun vet ikke om han vet det. De sier hele tiden til hverandre at de elsker hverandre, men ingen av dem klarer å snakke om døden, selv om den hele tiden er tett på dem. Hun ser ham bli svakere og svakere, og skallen hans har blitt liten og rund i hånda hennes når håret nesten har forsvunnet. Han vugger i morfinen, inn og ut av dvale, og til slutt sitter hun tilbake alene. Biblioteksentralens omtale.