I Kurdistan i 1994 har Frmesk sluttet å snakke og spise. Hun tegner forstyrrende tegninger og utfører enda mer forstyrrende handlinger mot dukkene sine. Besteforeldrene hennes er fast bestemt på å gi henne livsgleden tilbake og sender henne på koranundervisning i byens moské, uvitende om overgrepene som venter henne der. Morfaren hennes tar opp kampen mot kvinneundertrykkelsen og grunnlegger en hamam kun for kvinner, i håp om at Frmesk skal føle seg tryggere og gladere. I Danmark i 2017 går Frmesk på universitetet og holder seg for seg selv. Hun passer småsøsknene og lever i frykt for sin voldelige far, men hun trosser ham likevel ved å gå uten tørkle og skrive artikler om kvinnerettigheter. Når faren oppdager at Frmesk skriver dikt for å bearbeide sårene fra fortiden blir han rasende, og hun ser ikke noe annet valg enn å flykte igjen. Biblioteksentralens omtale.