Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen

Romanens hovedperson vokser opp på Vestre Haslum gård på 70-tallet. Der har han en på overflaten ganske alminnelig hverdag, men livet hans rommer dystre aspekter: stjeling, overgrep og utenforskap. I jakkene som tanter og onkler legger fra seg på fest ligger det penger. I skatollet inne hos snekkeren på låven ligger alle sparepengene. Fremmede kvinner og menn lokker med is, chips og falsk omsorg. I dag er oppveksten hans utilgjengelig: skogen og parken er fylt opp av hus, og villaene er solgt. Han har følt skyld og utsatt og fortiet det som skjedde med ham, men kan han forløses fra den skyggefulle delen av oppveksten om han får den frem i lyset? Biblioteksentralens omtale.