Noen måneder etter at Sannhets- og forsoningskommisjonen la frem sin rapport kommer Ellen Hofsø med et skjønnlitteært verk om samme tema:
«Jasså, trollmannens sønnedatter er på vei til seiden?» roper plutselig en stemme, men hun ser ingen. «Jeg formoder hun har sine offergaver i sekken. Vet hun ikke at det er forbudt i Kongens lover?» Fortsatt ser hun ingen. Tjáppa har sprunget ut på stien og bjeffer som besatt. Hun kikker forsiktig fram fra skjulestedet, og der, bak steinen, står han. Herr Fjellström innhyllet i en svart prestekjole under en lang frakk. Hun kjenner hvordan blodet langsomt forlater hodet, hun må støtte seg til steinen. «Vil hun vennligst svare når øvrigheten henvender seg til henne i all ydmykhet?» brøler presten.
1659: Den svenske sølvgruva på Nasafjell overfalles og ødelegges av norske krigsmenn. Samene blir befridd for et umenneskelig slit, men ikke fra prestenes tvang og vold.
1693: En samisk nåjjde brennes på bål i Arjeplog.
2005: Det holdes en messe for navnløse samer som var begravd i «Lappholla» ved den gamle kirkegården i Gildeskål.
Hva har disse hendelsene med hverandre å gjøre? Dette er første bok i en serie med utgangspunkt i den fengslende og nærmest glemte historien om pitesamenes liv i Norge og Sverige. To handlingsforløp er flettet inn i hverandre i en dramatisk fortelling om menneskets evne til å holde ut og overleve. På 1600-tallet kjemper pitesamene mot brutale gruveeiere og prester som truer med å ta fra dem deres levesett og tro. Kristningen av samene er på sitt mest intense. Sälbmá blir utpekt til den nye nåjjden, åndelige lederen, for gruppen. Det er bestefar som utpeker henne like før han dør. Etter at den gjenstridige Isak blir brent på bål i Arjeplog, tar hun med seg familien til Norge i håp om å få leve i fred. Kathrine er tilhører på en messe for navnløse samer i Gildeskål og treffer tilfeldig reindriftssamen Lennart Áiril. Gjennom forelskelsen i han blir hun interessert i den lokale samiske historien. Og om bakgrunnen for Lappholla, som messen var en markering for. At begge deler er viktige elementer i hennes egen slekts historie, kommer som en stor overraskelse.
ELLEN HOFSØ debuterte i 1984 med en skjønnlitterær roman for voksne. Hun har skrevet seks barne- og ungdomsbøker som alle er kjøpt inn av norsk kulturråd. "Messe for de navnløse" er hennes ellevte roman.
Arrangementet er et samarbeid med ČálliidLágádus/ForfatternesForlag og Stormen bibliotek.
