Utstilling
Calle Segelberg
uten innmat
13.06-06.09.2026
Blinde bygg
Det kan være fristende å gjøre halsen lang, for så å titte gjennom et vindu man passerer. Vinduet tillater blikket å forlate rommet kroppen måtte befinne seg i. Det skiller av og forener en utside og innside som det står mellom. En fasade vil alltid være en bakgrunn. De er der og rammer inn livene våre.
Et stykke langt papir er malt gult og grønt. Det gule blir en vegg gjennom det grønne, som forestiller vinduspartier med skoddene på vidt gap. Det er tegnet tett med gråblyant, nesten sorte er feltene som indikerer glass. Dette er motivet. Måten de er utført gjør at vinduene ligner blindvindu. Et falskt vindu. Det finnes på eldre bygninger, ofte malt på fasaden av estetiske grunner. Et ønske om symmetri. En harmoni i fasadeutrykket. Det blinde i arkitekturen er små fiktive brudd som opptrer side om side med det reelle. Det utgir seg for å
være en åpning, som vindu eller dør. Det bærer preg av en kulisse ettersom man narres av illusjonen. Et snev av humor rammet inn av nødvendighet.
Her blir man ikke narret, men man gjenkjenner en lekenhet. Et papir i spenn som ikke lover noe mer enn det du ser. Det ligner et hus fra 1700-tallet som fortsetter som en separat del videre ut fra den tapetserte veggen ved siden av. Her opptrer innside og utside sammen i en kronologi. Det er kake på veggen. Tapetet har et repeterende motiv av en bursdagskake. En markering av tiden som går.
Lyden av en diger humle som har funnet veien inn gjennom et åpent vindu. Dunk. Dunk. Dunk. Bortover langs karmen, i feil retning.
Tekst av Clara Claussen
Utstillingen er støttet av:
Kulturrådet, Billedkunstnernes Vederlagsfond og Nordland fylkeskommune.
Følg Stormen kunst/dájdda på sosiale medier:
Instagram
Facebook